om mumbai og new dehli

det første som slo meg da vi landa i new dehli, var at shit. jeg er i asia. ASIA. jeg hadde aldri reist utenfor europa tidligere, og nå var jeg altså i asia. som jeg ikke hadde trodd jeg skulle få besøke før.. om lenge. etter passkontroll og utfylling av ymse skjemaer, ble vi møtt av en mann med "mr. henrichsen" på skiltet (min papi, altså), en mann som ikke henvendte seg til meg i det hele. jeg var blitt forberedt på kleskoder, og stirring, men at menn stort sett ikke kom til å snakke til meg var jeg ikke forberedt på. ikke det at det gjorde meg himla mye, da, men det var jo selvsagt litt rart. 



det første på agendaen var taj mahal. bilturen fra dehli tok fire timer (den skal vanligvis bare ta halvannen til to, men det var ekstremt tåkete (jeg har aldri vært borti noe lignende) så vi måtte stoppe og rett og slett.. vente på at den skulle lette.) og jeg sov store deler av den, men å se forskjellen mellom dehli og agra var ganske utrolig. det var jo på ingenmåte sånn at jeg ikke visste hvordan slumområder ser ut, men å se det på tv er noe helt annet enn å være der. det var dyr overalt - fulle av sår og skitt - som tråkket rundt som de ville. spesielt mange hunder. det var søppelhauger like høye som meg som omringet oss, og tiggerne var.. intense. jeg har jo vært i utlandet tidligere, jeg har vært borti tiggere tidligere, men på ingen måte så pågående som her. det ble selvsagt litt og litt renere jo nærmere vi kom taj mahal, men det var fortsatt foruroligende. 



men taj mahal. wow, taj mahal. jeg har vært i vatikanstaten, i roma og i paris og sett byggene der, og det skal jo sies at de er storslåtte og vakre, men de har liksom aldri truffet blink hos meg. jeg har aldri riktig blitt slått i bakken av arkitektur. men taj mahal, den traff blink. man går under en buegang også står den der. og det eneste jeg klarte å tenke var at bilder på ingen måte har gjort den ære. på avstand blir man jo slått av hvor stort det er, og hvor.. nydelig, rett og slett, men så kommer man sakte, men sikkert nærmere, og det blir større og mer storslått, og man får se symmetrien, arbeidet med marmoren og en kan liksom ikke bli annet enn seriøst imponert og fascinert. det var perfekt, på et vis, og jeg håper at alle som noensinne drar dit er like heldige med været som vi var, for solen stod midt på himmelen og traff helt riktig. 



det var jo en businesstrip. jeg bare ble med pappa, ehe. så etter taj mahal var det stort sett møter det gikk i. i dehli, iallefall. og en middag på ambassaden, som jo var veldig kult - på den måten det alltid er kult fordi hey, spiste middag med den norske ambassadøren i india, liksom - men så var jeg  trøtt. vi fikk bare sove i typ to timer før vi dro ut til agra, og å innhente et par timers søvn i bilen var ikke nok til å gjøre meg ladd for enda en dag. det jeg fikk gjøre, tho, var at en veldig hyggelig jente fra ambassaden tok meg med til et marked i new dehli, hvor hun introduserte meg for noe indisk cuisine, indisk godteri bl.a., i den grad man kan kalle det godteri. indisk snop er ikke som norsk i det hele tatt, vi har jo sjokolade og chips og smågodt og har det fint med dét, men i india er det mer.. søt mat og drikke. på et vis. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. men jeg fikk bl.a. prøve en lassi - en veldig søt yoghurtdrikk som i det store og det hele smaker nettopp dét. søt naturellyoghurt. dessverre husker jeg ikke navnet på alt jeg prøvde, men det var bl.a. noe veldig honningete og klissete som var veldig godt, og noen vegetariske dumplings som også var kjempegode! (selv om jeg synes dumplings er skumle, etter å ha sett "skrekkfilmen" dumplings)



så dro vi til mumbai, da. etter litt over halvannet døgn i dehli. her også var det for det meste møter det gikk i. men vi besøkte national gallery of modern arts (tror det var dét, ihvertfall), dessverre rett etter at de hadde tatt ned en utstilling, så vi fikk bare sett hvordan det så ut uten kunst på veggene, men det så ut som det ville vært veldig ålreit å gå på utstillinger i, for det var bygget veldig lurt. men det var to ting vi gjorde i mumbai som virkelig har satt seg godt i minnet.



vi besøkte elephanta caves. det tar vel.. tja, en time-ish med båt ut, og båtturen ut koster bare typ femten kroner (altså 150 rupees), også kommer man ut til en øy (elephanta island) hvor det er en ganske lang trapp oppover. trappen blir dog veldig koselig, på den måten at det er et marked oppetter hele, med alt mulig indisk dilldall en kunne tenke seg. statuer, smykker, klær, utskjæringer, tepper, sjal, etc etc. men - når man endelig har tråkket opp denne trappen, kommer man til hulene. med helt utrolige utskjæringer i veggene, som den på bildet over her. og uansett hvor man snur seg, blir man møtt av slike utskjæringer. selv søylene hadde søte utskjæringer av elefanter. jeg husker selvsagt ikke hvilke guder det er snakk om, men utskjæringene fortalte da historien til noen guder. eller én gud? semiusikker, fulgte ikke helt med når guiden snakka, ettersom jeg liker best å bare.. suge inn alle inntrykk jeg kan på egenhånd. 



det var også her jeg ble venn med denne apen. det var aper over alt på øya, utenom inni hulene, da, vil tro at 1) de ikke vil gå inn og 2) hvis de prøver seg blir de jagd vekk av vaktene som er plassert rundt alle inngangene. men de fleste var ikke spesielt keen på å bli tatt bilde av, de bare stakk av, men denne her var mer enn villig til å posere, noe jeg synes var kjempegøy. spesielt da han stjal en vannflaske og helte i seg så mye den bare kunne. 



jeg synes jo også markedet var kjempegøy. men så synes jeg pruting er vanskelig, da. fordi det i utgangspunktet er så billig, så føler jeg meg så dust når jeg skal krangle om typ ti kroner. men pappa er knallhard på sånt, og jeg fikk jo prøvd meg litt. og det er jo pittelitt gøy når man får det til, da. 



det andre vi gjorde var å besøke leopold, en restaurant midt i sentrum. jeg har forstått det sånn at denne restauranten fikk litt kjendisstatus etter at boka shantaram(?) kom ut. maten var himla god, atmosfæren var utrolig livlig og koselig, og servicen var lynkjapp. dette var dessverre det eneste skikkelige møtet med indisk mat vi fikk sammen (ettersom papi ikke var med på markedet i dehli), men det var ordentlig ordentlig godt, loverrr. (dvs - jeg spiste en kyllingburger som var semiquestionable, men jeg fikk smake på pappas mat og den var nydelig.) 



det er vanskelig å oppsummere denne turen. den var veldig kort (fire dager), men også veldig intens. india er fullt av nye impulser å ta inn, og man blir litt overpowered. men om jeg kun skal anbefale to ting å gjøre - besøk taj mahal og elephanta island. man blir nesten litt skjelven når man kommer hjem igjen, fordi å dra til et land som er  himla annerledes enn det man kjenner best, er litt som å dra til et alternativt univers. men det er nydelig og rart og spennende. vakkert og skummelt og bare.. så annerledes. så nytt.


dette var hotellet vi bodde på i mumbai. taj palace, mener jeg det het. uten å skrive hundre sider om det kan jeg si såpass - navnet gir deg akkurat det det lover. det er rett og slett et palass. jeg har aldri bodd på noe lignende. kostet typ.. to tusenlapper per natt (for et tomannsrom), tror jeg, så det er jo dyrt, men på en så kort tur er det jo lov å unne seg "litt" luksus. 



én ting som jo bør nevnes, som jeg sa jeg var forberedt på helt i begynnelsen her, er jo dette med stirringen. i india er det ikke uvanlig å stirre, heller ikke uhøflig, så som vesteuropeer må man forvente en hel del blikk. jeg og pappa ble bl.a. annet tatt bilde av, da en liten kid så oss og synes vi så rare ut. og som jente skal man være obs på å være tildekket. ikke fordi alle kvinner i india er helt tildekket til en hver tid, stort sett ikke, men fordi en allerede tiltrekker mye oppmerksomhet bare fordi man ikke ser indisk ut, rett og slett, og ved mindre man er villig til å utsette seg for typ cat calls (hey beautiful, white girl white girl ey, plystring etc etc) og enda flere blikk enn man får i utgangspunktet (som er mange) så er det best å i det minste la de korteste shortsene og spaghettistropptoppene ligge hjemme.

én gnist

Kristine

21.03.2014 kl.14:58

Jeg syns India virker som et av de mest fascinerede landa som fins. Stemningsfulle bilder, likte særlig det av den unge balansekunstneren!

dine ord:

Kristina Henrichsen

23, Bergen

hhenrichsen @ instagram

grafisk design-student, fascinert av cirka alt.

bloglovin
hits