skriverier

hjemlse setninger

jeg er et snt menneske som u-/heldigvis fler mye, sterkt, ofte. da jeg var sytten (som p bildet) skrev jeg mye. masseproduserte setninger med mye flelser i. hele tiden.jeg hadde rten notatboker fylt til randen av tekster og rarfine ord og alt dreide seg om skrive. det var hovedfokuset mitt, hovedutlpet mitt for alt jeg ville si, men ikke turte i muntlig form. og de fikk alltid et sted hre hjemme, det ble alltid et helt dikt eller en hel novelle ellersnn. men nr jeg skriver n er det gjerne ikke like mye, kanskje typ n setning i uka, som bouncer rundt i hjernen helt til jeg fler jeg kanskjehar ftt ordlagt den riktig, gitt den riktig tyngde, riktig retning. men aldri et hjem. jeg har ikke skrevet et fullstendig dikt, som kjennes ferdig, p lenge.men da jeg spurte dere hva dere ville se, var det flere som ymtet fremp at de ville se ting jeg skaper. og siden skriving jo str meg nrmest hjertet (enda jeg kanskje maler mer enn jeg skriver), s tenkte jeg at dere skulle f se noen av setningene mine, som enda ikke har ftt et sted hre hjemme. det er skummelt og rart, siden jeg ikke har gjort dette p himla lenge, men here goes:

i flere uker gikk jeg med kjrlighet i henda.

-

du sa: jeg er her for knuse hjertet ditt
jeg sa: hvis du skal knuse noe, fr det bli henda mine, for skal jeg frst knuses vil jeg ikke ha muligheten til sette meg selv sammen til en delagt versjon av den jeg var

-

slik vren kommer med liv til de komatse, kom du til meg

-

han brukte mneder p rive seg ut av smilet mitt

en hverdagskamp

selv det lfte
yelokka
er blitt en kamp

hver eneste yevippe;
hver eneste blodre under den
(har jeg blitt fortalt)
sarte, tynne huda
veier et tonn

og hadde bare styrke
kunnet mles i
hvor mange dager
en greier st opp

da ville jeg i hvert fall flt meg
(om s bare) et pittelite gram sterkere

og kanskje:
kun kanskje
ville det vrt
akkurat nok

til st opp enda en dag

utdrag fra strtankeboka mi

Tumblr_l8y62jj3al1qzj90io1_500_108123925_large

"jeg har begynt f mareritt igjen. det er ikke alltid jeg husker det, men jeg kan kjenne det i hele kroppen. angsten. den grlige blfargen, blurret ut, som om jeg er i fritt fall; den sitter fast i meg. og jeg blir redd. redd for st opp, for mte verden alene, for vre utenfor dynas varme. men jeg blir g redd for sovne. for monstrene og fallene og menneskenei marerittene. redd for angsten som venter p at jeg skal vkne, venter p surre tilvrelsen min inn i fallende grbltt. vinteren kommer. mrket kommer. angsten er her allerede."

"hun maler leppene med morens skarlagensrde leppestift og hper at noen merker det. selv ikke moren reagerer."

"i den grad en kan bestemme seg for aldri bli gammel, har jeg bestemt meg for akkurat dt. jeg vil ikke bli den gamle mannen p nesttun som blir stressa og enda litt mer aleine p grunn av det nye bussystemet. det er det jeg vil minst. bli enda mer aleine."

etter at fineste kjersti skrev dette innlegget, kjpte jeg meg en notatbok kun til strtanker, setninger, sm sammenhenger og de sm idene som skulle finne p sl ned i hodet mitt nrsomhelst, hvorsomhelst. det fine med det er at jeg n skriver p bussen, p vei til skolen, p bybanen, nr jeg gr fra busstopp til hjem, fra busstopp til andres hjem, i byen; over alt. jeg anbefaler lagre strtanker til alle. det er befriende og enkelt og inspirerende til skrive mer; til og med masse.

// trykk p bilde for link

slitasje


(bildekilde n, to, tre, fire)

kjenner hvordan energien forvitrer
klarer ikke en gang st oppreist i dusjen lengre
klarer ikke en gang holde trene tilbake

reduseres;
er kun halvhjertede pminnelser om at
jeg m, jeg burde

kroppen faller sammen
under vekten av psyken

det er for tungt
jeg er s sliten

vil bare
puste
sove
grte

men,
jeg m ikke
jeg burde ikke

om hsten; vre som havet

kveldene lukter kongebltt n;
ikke havbltt som om sommeren

havet trekker seg sammen i kulda
prver desperat holde varmen,
kjenner gsehuden spre seg over blgene
kjenner det isne til

vet at det er nyttelst
forsker likevel

litt som meg;

lar frosten sitte i hele kroppen
lar den ose ut gjennom leppene
kjenner gsehuden spre seg over kroppen
kjenner det isne til
prver holde varmen

vet at det er nyttelst
forsker likevel

poesien..



..handler om skrive p veggen, grte sjela si utover hele dyna og tskjorten og skulderen til pappa. handler om skrike og om si "fuck gutter, fuck jenter, fuck alt!", om si "det er nok". om sette utropstegn istedenfor punktum, om grte til hjertet er p god vei til sl for siste gang, for det gjr s vondt. poesien handler om realiteten, kanskje maskert, men fortsatt virkeligheten, fortsatt flelsen av bli sra, elska, kyssa, hata, holdt rundt, sltt til, skreket til, hvisket til, sovnet inntil og resten av flelses- og hendelsesregisteret. den handler om livet. om vre stillestende og i lpefart ned bakker og berg og over hindere og forbi alle dem som bare gaper og ikke gjr noe som helst. om ta innover seg inntrykkene, ordene, blikkene, bevegelsene, lftene i hvert lille sekund. om sette igjen spor, hint. om legge igjen noe av seg selv.

om vre mer enn bare et ndedrag, et hjerteslag, et yeblikk alle har glemt.

n. hva er din favorittfisk?
to. hva bruker du mest fritid p?

Kristina Henrichsen

23, Bergen

hhenrichsen @ instagram

grafisk design-student, fascinert av cirka alt.

bloglovin
hits